Bratislava

Togturen fra Budapest til Bratislava tok bare litt i overkant av 3 timer - deilig å endelig møte kortere togdistanser! Vel fremme i Bratislava var det første vi bemerket oss at Bratislava må ha den søteste trikkestasjonen i Europa! Det neste vi bemerket oss, var at hostellet vårt var utrolig stort. Hadde ikke sett for meg at det største hostellet vi besøkte i løpet av turen skulle være i Bratislava, men la gå. På hostellet møtte vi en utrolig engasjert dame som merket av tusen ting man MÅ SE i Bratislava på kartet vårt. Jeg antar at hun var lokal.

Ironisk kommunisme- statue

Vi rakk akkurat og hive oss med på en walking tour, hvor vi fikk med oss mye historie om byen og om Slovakia generelt, samt i alle fall noen av tingene som var merket av på kartet vårt. Gamlebyen i Bratislava er veldig liten, men til gjengjeld veldig fin! I gamlebyen finnes det uttallige små, koslige kafeer og resturanter, og dessuten en ironisk statue! Ellers er ikke Bratislava en særlig imponerende by. Guiden vår kunne fortelle at restaureringsbudsjettet til Tsjekkoslovakia etter 2. verdenskrig ble brukt opp på å forskjønne Praha, og at det følgelig bare var deler av Bratislava som ble tilgodesett. Estetisk sett ble det ikke særlig bedre av at det som følge av kommuniststyret  i tiden fremover bare ble bygget kommunistblokker (altså store, grå og firkantede). Men byen har en blå kirke som ser ut som et eventyrslott, og en borg som visst nok skal være veldig fin, men som vi  nøyde oss med å betrakte fra avstand.

Også her måtte vi såklart prøve oss på tradisjonell, lokal mat; Bryndzové halusky. Dette er potetpasta med geitost og sprø bacon, visst nok Slovakias uoffisielle nasjonalrett. Ikke så verst, men heller ikke supergodt. I følge en slovaker vi møtte senere på kvelden, er dette noe de lokale bare spiser en gang i året, jeg tviler ikke. Kvelden ble avsluttet på hostellet hvor det var blueskonsert (hostellet het Hostel Blues). Bandet som spillte var i følge groupisen alle kjente musikere som spilte med store, Slovakiske band . Konserten var utrolig bra, og ble toppet med en sang til ære for Norge. Sukk!

Etter en dag i Bratislava, kunne vi slå fast at man strengt tatt ikke trenger mer enn en dag i Bratislava. Forøvrig møtte vi ingen andre som skulle være mer enn en natt i Bratislava - det later til at Bratislava bare er et bra mellomstopp for folk som skal til/ fra Praha, Budapest eller Wien. Men etter min mening uansett verdt et stopp!

Neste - og uheldigvis siste - stopp er Praha!

Budapest

På toget fra Bukuresti til Budapest fikk jeg endelig erfare fordelen med å være lav. Sengene i sovekupéen kan ikke ha vært mer enn 160 cm. Forøvrig var avstanden mellom senga og taket heller beskjeden. Heldigvis har jeg et godt sovehjerte og plutselig var vi i Budapest rock city.

Jeg hadde sett for meg at jeg skulle få et problem med den ungarske sommervarmen, etter å ha hatt moderate temperaturer de siste stedene. Da vi ankom var det imidlertid 15 grader og regn. Regn! Så mye for min illusjon om at det aldri regner i Øst- Europa om sommeren! At det bare var 15 grader var imidlertid et like stort sjokk for ungarerne som for oss - normaltemperatur er nærmere 40. I følge hostellvertinnen vår var vi imidlertid "heldige med været", ettersom det dagen før hadde vært helt nede i 8 grader! Uansett, vi visste råd, pakket oss inn i regnjakker og dro på spa.

Hungarian cuisine

På Széchenyi termalbad (bildet er tatt utenfra der) fikk vi prøve oss i utallige forskjellige bassenger og saunaer med ulike temperaturer, alt fra 8 til 40 grader. - Fantastisk! Vi fikk oss også en aldri så liten massasje - noe som ikke var feil etter å ha tilbragt natten som en sammenkrøllet klump på nattoget. Da vi var blitt til skrukketroll begge to, måtte vi desverre forlate badet og kom da ut til sol (vel, i alle fall oppholds). Vi kunne da ta turen videre og få oss tradisjonell ungarsk mat; stew. Etter dette gikk turen videre til Buda- siden, vi var fikk gått over kjede- broen hele to ganger, var oppe på byslottet og Fishermans Bastion. - Fantastisk utsikt over byen!! Vi fikk også hilse på en felespiller som viste seg å være en lur tigger - "Only notes!". Jaja, vi fikk i alle fall noen fine bilder. Litt senere da vi møtte det som må være den dårligste fløytespilleren i historien, tenkte vi at felespilleren i det minste de facto  kunne spille fele og at han derfor på sett og vis fortjente de 20 kronene.

Utsikt fra The Fisherman's Bastion

Matthias kirken

The chain bridge

Etter middagen som vi så vidt rakk å spise opp før vi ble kastet ut fra resturanten, fant vi en kjempeliten og kjempekoselig brun bar  i en eller annen bakgate. Der var ølen latterlig billig og vi traff en skotsk professor som insisterte på å slå av en prat. Alt i alt veldig trivelig, helt til professoren ble full og ville gå på hardcore clubbing. Da takket vi for kvelden (og for vinen og for ølen) og gikk hjem. Der traff vi vår venn fra Abu Dhabi og vi bestemte oss for å sjekke ut utelivet i Budapest rock city. Vi bestemte oss for å finne et sted basert på instinkter, noe som viste seg å være lurt. I en øde bakgate som så ut som en bygningsplass (litt sånn Bukuresti- stil), fant vi et utested (forkledd som lagerbygning). Der solgte de mat, billig øl og hadde sin helt egne minibank!

Friends from Belgium

Dagen derpå tuslet vi til Hero Square, byparken og et eller annet museum. Veien bort var kanskje det fineste av alt - utrolig fint å ha en gangvei mellom bilveiene, gjemt mellom grønne trær! Byparken var forøvrig upåklagelig stor og grønn. Lunsjen spiste vi på en restaurant anbefalt av en ungarer, stedet serverte i følge ham tradisjonell, ungarsk mat akkurat slik bestemora hans ville laget den. Gulasj er forsåvidt godt, selv om jeg til stadighet undrer meg over fraværet av grønnsaker på tradisjonsrik mat i Øst- Europa. Uansett, etter en alt for stor porsjon med gulasj, to espresso og en power nap senere, var vi klare for å utforske den mystiske Margrete-øya som i følge kartet vårt skulle være full av sommerbarer og ølhager. Vi slo følge med en tysker som trodde jeg het Yasmina og at vi hadde blitt kjent kvelden før. Det ble LITT kleint da han skjønte at jeg ikke het Yasmina og at vi aldri har snakket sammen før, men ellers gikk det fint. Øya var forsåvidt en liten nedtur - ikke spesielt mye å se på, annet enn alle de lokale som vr ute og jogget i ring. Vi dro derfor tilbake til byen. Vi valgte igjen å gå for free style- leting etter spisesteder, og fant et veldig kosleig sted som holdt til på en eiendom som var til salgs. - Altså litt halvveis, men veldig koselig uteservering.

Byparken

Etter to dager i Budapest var vi fornøyde med oppholdet. Min konklusjon er at byen er fabelaktig vakker, kunne tilbragt mye mer enn to dager der! Hit skal jeg definitivt tilbake en dag! Kanskje aller mest overrasket over hvor mange koselige og rare restauranter, puber og utesteder det er mulig å finne i byen når man bare leter helt vilkårlig, og gjerne på avsidesliggende og steder. - Skjulte skatter over alt!

Neste stopp blir Bratislava. Vet ikke helt hvaslags forventninger jeg har, eller om jeg i det hele tatt har noen. Uansett: Hello Slovakia!

Bukuresti

Toget fra Istanbul til Bukuresti skulle ta 22 timer. På grunn av forsinkelser ble det en 24- timers togtur. Utrolig lang tur, men faktisk en av de beste sålangt. Vi hadde sovekupé, og var så heldige at vi fikk hele kupeen (6 senger) for oss selv. Vi var også så heldige at vi hadde en av konduktørene i kupeen ved siden av. Han var utrolig hyggelig og tilbydde kaffe og te til alle døgnets tider. Vår venn snakket beskjedent engelsk, men det gikk likevel ganske greit å kommunisere. Han syntes det var veldig spennende at jeg var fra Korea og bodde i Norge. På et av stoppene underveis fant han ikke mindre 11 koreanere på perongen som han dro med seg inn til oss bare så jeg kunne møte noen koreanere!

Vel fremme i Bukuresti var det ikke annet å gjøre enn å få seg litt mat og litt søvn. Søvn ble det imidlertid ikke mye av, ettersom vi bodde i en mest mugne kjelleren jeg noen gang har vært i, delte dorm med 6 snorkere + at vi akkurat hadde fått oppdatert oss på tragedien i Oslo. Da vi dro fra Tyrkia hadde vi bare hørt om bomben, noe som var grusomt nok i seg selv. Sjokkerende og egentlig helt ubeskrivelig den følelsen av å få høre om hendelsene på Utøya. Norge føles så fjernt og så nært på samme tid. Og hele hendelsen føles uvirkelig, men samtidig utrolig vondt. Kjente for første gang i løpet av turen et sterkt savn av Norge, selv om det hele egentlig ikke hadde gått opp for meg da.

Dag to gikk vi for å utforske Bukuresti. Må innrømme jeg ikke ble videre imponert. Byen har en del store bygninger som helt sikkert vare fasjonable en gang i tiden, men som nå bare er forfalt. Heller ille sentrum var særlig imponerende. Vi skulle spise på en tradisjonell og veldig autentisk restaurant som vi fikk anbefalt på hostellet, men restauranten hadde ingen elektrisitet allurat da, så vi endte opp på et sted som lignet litt på danskebåten. Vi var også på nasjonalmuseumet, men fikk bare sett 1-4 fordi det meste var stengt. Ikke de helt store opplevelsene med andre ord. Byen har imidlertid en kjempestor og fin park. Det var masse folk der, så er visst der de lokale går på søndagene. vi fant også det sommå være verdens særeste loppemarked. Det var bare gamle mennesker som hadde med seg ting fra eget loft. Utrolig mye rart, og også garantert mange skatter! Prisene var nok imidlertid relativt stive - de fleste priset nok etter affeksjonverdi. Legger du til turistpåslaget blir det en fin pris, selv for nordmenn i Romania.

Uansett, til tross for noe små høydepunkt, var det ikke så veldig trist å hoppe på toget til Budapest. Merker også at jeg setter pris på å nærme meg sivilisasjon og vestlig standard. En faktisk do og ikke bare et hull i gulvet er jo luksus i seg selv Flott tog fra Bukuresti til Budapest er helt greit når turen er på 14 timer!

Istanbul Rock City

The BOSS!

Istanbul var for min del det absolutte høydepunktet på reiseruta vår. Har vært i Tyrkia før, men var overbevist om at Istanbul er noe helt for seg selv. Allerede på busstasjonen fikk jeg oppleve hvor utrolig hyggelige og imøtekommende tyrkerne er. På toalettet slapp jeg og betale, han gikk og vasket doen før jeg fikk komme inn og lærte meg å si "takk" på tyrkisk. Også på vei til hostellet var det flere tyrkere som gjerne kunne vise oss veien, som kunne fortelle oss om siste hendelser i området og hva vi måtte være obs på. Sånn generelt har vi ført en skeptisk linje i forhold til alle som er tilsynelatende imøtekommende, men magefølelsen tilsa at tyrkerne bare er sånn.

Hostellet vårt lå en fantastisk koselig og livelig sidegate fra hovedgata i Taksim- området. Hostelleieren må være den mest tyrkiske mannen jeg noen gang har sett. Han satt utenfor hostellet med laptop og vannpipe 24/7 og hadde tre løpegutter som fikset alt + service fra restauranten på andre siden av gata.

Sånn skal kebab være!!

Etter 1,5 døgn på reise var vi klare for kebab, Efes (tyrkisk øl), vannpipe og eplete. Alt dette fant vi rett utenfor dørstokken til hostellet. - Perfekt! Dag to var vi klare for turistgjøremål. Vi dro til The Blue Moské og området rundt. Masse turister og masse å se. Vi fant en mini- bazar og verdens kosligste kafé/ restaurant. Etter å ha lest oss litt opp på sights i Istanbul, bestemte vi oss for å hoppe på en tour bus, slik at vi fikk sett mest mulig på kortest mulig tid. Istanbul er virkelig full av sights, men det beste med byen er etter min mening likevel å bare sitte på en kafé, drikke te, spille backamon, se på livet og nyte atmosfæren! Også dag to ble avsluttet med kebab, Efes og vannpipe i gata vår. (vi tenkte vi skulle prøve en annen gate, men etter å ha kikket oss rundt i området, var vi ikke i tvil om at vår gate var den kosligste.)

The Spice Bazar

Neste dag dro vi til the spice market og kjøpte oss litt overpriset te. Vi dro så over til the Asian side. Ble litt overrasket over at denne bydelen ikke skilte seg mer markant fra byen forøvrig. Har hørt mye bra om the Asian side, at det skal være roligere og mange koselige, små kafeer rundt omkring. Vi må h dratt til feil sted, fant ikke disse små, koselige og asiainspirerte stedene. Det får bli neste gang. Vi nøyde oss med en kebab og dro tilbake til gata vår for å chille med vannpipe, eplete og backamon før vi skulle sette oss på nattoget til Romania. Det som egentlig var en perfekt avslutning ble ødelagt da vi i rett før vi dro fikk høre om bomben i regjeringskvartalet. Ganske rart siden vi snakket om nettopp bombeangrep og det å faktisk erfare det personlig bare et par dager før, da vi fikk høre at det hadde blitt sprengt en bombe i Taksim- området bare noen uker før vi kom til Istanbul. Helt uvirkelig og hjerteskjærende.

En erfaring rikere...

Jeg har enda til gode å høre noen skryte uhemmet av Sofia. Strengt tatt er Veliko Tarnova det eneste stedet i Bulgaria jeg har hørt noe bra om (til gjengeld MYE positivt om Veliko!). "Utrivelig og skummel", "småkorupt" og "ser ut som en byggeplass" er bare noe av det jeg har blitt fortalt om Sofia. Vi valgte likevel å dra, først og fremst fordi det er et naturlig stopp på veien når vi skal til Istanbul. Vi kom med nattog fra Beograd og planen var å tilbringe dagen i Sofia for så å ta nattoget videre til Istanbul. Slik ble det ikke.

Den første streken i regningen kom da vi skulle reservere plass på nattoget fra Beograd til Sofia; ingen sovekupé. Den neste kom da vi kom oss inn på toget og fant ut at vi skulle dele kupé (6 seter) med tre fjortisser som tydligvis aldri hadde reist med tog før. At de lo og lagde toglyder skulle imidlertid vise seg å være noe av det kosligste vi opplevde på den togturen.

Etter noen timer, kom det to nye gutter inn i kupeen vår. De skrudde omtrent hele kupeen fra hverandre for å få plass til alle smuglevarene de hadde med. De holdt på hele natta, og ingen lot til å bry seg. Tydligvis helt normalt. At sigarettsmugling er normalt fikk jeg for såvidt bekreftet i det vi stoppet ved grensen og en annen mann på elegant vis gjemte et tonn med sigarettpakker i ventilasjonslukene på toget. Vedkommende var åpenbart mer smooth criminal enn de to i vår kupee. Nesten litt morsomt med tanke på at han gjorde dette mens toget stod på grensen, mens våre venner brukte hele natta.

Da tollvaktene kom, ble vår kupé revet fra hverandre og de hundre kartongene med sigaretter ble selvsagt funnet. Smuglerne fikk det for seg at det var jeg som hadde tystet (en av tollvaktene hadde spurt meg noen spørsmål, etter tips fra noen andre på toget). Det endte med at smuglerne truet for å få penger. Omtrent alle på toget samlet seg rundt og hadde en eller annen mening om det hele. Hadde vært greit å kunne serbisk! Uansett, "I'm serb, I kill you" forstod jeg. Jeh gav fra med ipoden min, men etter masse frem og tilbake fra tilskuerne, fikk jeg den av en eller annen grunn tilbake.

Da vi ankom Sofia, gikk smuglerne og fulgte etter oss over alt på stasjonen. Ikke så lett for en koreaner og en nordmann med store sekker å gjemme seg, så vi måtte bare holde oss der det var masse folk. Vi klarte til slutt å få lurt oss unna. Vi kom i kontakt med den norske ambassaden, noe som strengt tatt ikke hjalp særlig mye. De var åpenbart ikke kjented problemet, og stilte heller ingen spørsmålstegn ved det at tollvaktene hadde "presset på" for informasjon og gitt beskjed om at jeg ikke hadde noe å bekymre meg for, uten å i det hele tatt forøske å finne ut hvem som hadde forsøkt å smugle. I følge konsulatet var Sofia så stor at vi kunne gjemme oss og smuglerne ville i følge dem uansett ikke gidde å vente på oss i evigheter. Med tanke på at smuglerne nå tilsynelatende hadde mistet alt de hadde og at det bare går ett tog om dagen fra Sofia til Beograd, ble jeg ikke overbevist.

Neste strek i regningen kom da vi skulle bestille billetter til Istanbul og det bare var én plass igjen på toget. Vi var ikke særlig begeistret for å være i Sofia i utgangspunktet, og særlig ikke en ekstra dag!

Høydepunktet kom imidlertid da vi fikk vite at vi kunne reise med buss for bare det dobbelte av hva nattoget ville kostet oss. Vi kunne dra allerde om 2,5 time, og vi ville være i Istanbul samme kveld! Enda mer lykkelige ble vi da vi kom på bussen og fikk oppleve air condition, samt å bli servert kaffe, kake og kaldt vann!! Velstand!! Så foresten smuglerne tråle rundt utenfor togstasjonen idet vi gikk til bussen. Men da vi kom oss på bussen følte vi oss trygge. - folk kan ikke bare komme av og på slik som på toget. Og etter 9 timer ville vi uansett være i Istanbul - Europas største by. Svært lite sannsynlig at de vil finne oss der! Hello Istanbul!

Beograd

Har hørt mye ymse om Beograd.. Mange mener byen bare er "just another big city", andre sier det er en fabelaktig by. Særlig hvis du er klar for å feste hele natta. Vi var uansett enige om at byen måtte være et stopp på veien mot Istanbul.

Fra Sarajevo til Beograd opplevde vi for første gang siden Italia at toget var fremme på tiden! Regner dette som et unntak og første og siste gang vi opplever det i løpet av turen.

Første kvelden tuslet vi rundt i gågata - utrolig fint og moderne område. Gjenspeiler nok ikke Serbia sånn generelt, men ikke mindre fint av den grunn. Vi tok noen Jelen (serbisk øl) sammen med noen amerikanske og australienske gutter vi møtte. Disse guttene var på moderne charterferie; interbussing. Det fungerer slik at man kan velge mellom et visst antall ulike reiseruter, og blir deretter plassert på en buss med andre som har valgt samme rute som deg. I følge de vi møtte var dette genialt, ettersom de ikke trengte å bry seg om hvor de skulle, hvor lenge de skulle være på hvert sted osv. Jeg er ikke helt overbevist, men hver sin lyst.

Vi burde egentlig tatt oss en tur ned til elva og partybåtene når vi først var i Belgrade Rock City. Båtene er utesteder som ligger tett i tett og spiller ulik musikk. En rockbåt, en popbåt, en Britney Spares- båt, tusen serbian pop/ dance- båter.. Vi stod imidlertid over. Ikke så greit å gå ut på livet for fullt når vi bare har en eller to dager i hver by. Vi prioriterer heller å få så mye som mulig ut av dagene.

Neste dag dro vi til verdens største katolske kirke som viste seg å være enorm. Vi var også på Nikolas Testler museet. Et veldig lite, men morsomt museum. Vi fikk også prøvd tradisjonell serbisk mat; "every girls dream" som er svinekjøtt fylt med ost, bacon, sopp, innrullet i bacon. Husker ikke hva som er det opprinnelige navnet på retten, men kallenavnet er i det minste en god beskrivelse på rettens estetiske side.

Etter dette var vi også i byens park, Kalemengrad. - En fantastisk stor og fin park midt i byen! I enden av parken ligger to borger som gir fin utsikt over byen. Ovenfra ser Beograd ganske så bra ut! På nært hold og fra fotgjengerperspektiv, er byen full av kontraster. Gågata er som nevnt utrolig fin og moderne. En og annen ny og moderne bygning finnes også sporadisk rundt i byen. Ellers er byen preget av østblokk- stil; store, gråe, slitne bygninger mest sannsynlig fra 70- og 80- tallet.

Vi følte vi fikk sett det vi ønsket av Beograd på en dag + en kveld, og var fornøyde med oppholdet i det vi satte oss på nattoget til Sofia.

Kan forresten nevne at hostellet vi bodde på var så utorolig fint at det fortjener name dropping. Time Hostel har fabelaktig beliggenhet, utrolig fine og rene rom og superhyggelige ansatte som kan fortelle masse spennende og nyttig om Serbia og Beograd. Billig er det også!

Sarajevo

I det vi gikk ut av toget i Sarajevo, ble vi møtt av en dame som spurte om vi var "the girls from Norway". Dette var hostellvertinnen vår som uten anmodning kom og hentet oss på stasjonen. Snakker om service!

Vi gikk så ut for å få oss litt tradisjonell bosnisk mat sammen med to nederlandske gutter og to danske jenter på hostellet. Chivappi er tradisjonell mat fra Sarajevo; en slags kebab men kjøtt, geitost og rå løk. Faktisk veldig godt! Etter dette herremåltidet var vi klare for litt lokalt øl, noe som var overraskende vanskelig å finne. Danskt øl derimot, har de tydligvis over alt i Sarajvo - til våre danske venners store fortvilelse.

Vi hadde bare planlagt å være en natt i Sarajevo, og å ta nattog til Beograd. Det viste seg imidlertid at det bare går ett tog om dagen fra Srajevo til Beograd. Det ble derfor to netter i Sarajevo, noe som egentlig var helt greit. - Mer tid til turistaktiviteter.

Vi har ikke besøkt særlig mange museum eller vært på guidede turer i løpet av turen, men vi var begge enige om at hvis det er et sted vi ønsker å gjøre dette, så er det i Sarajevo. Vi dro først ut til The Tunnel som ble bygd under krigen for at innbyggerne i Sarajevo som da var totalt stengt fra omverden, kunne få nødhjelp, våpen og en fluktvei ut. Selve tunnelen i seg selv var ikke så imponerende, men historien bak er veldig sterk. Hostellvertinnen vår fortalte at hun kom fra Kroatia til Sarajevo for å studere rett før krigen brøt ut. Hun ble da innesperret i Sarajevo og hadde ingen kontakt med familien sin på over to år! Det er veldig rart å tenke på at byen, som i dag fremstår som relativt ny og moderne, bare for 16 år siden var i full krig.

Den første kvelden vi var ute i Sarajevo ble jeg overrasket over hvor ny byen var. Nye bygninger og lite tegn på at byen var i krig for under 20 år siden. Vi var da i den nye delen av byen. I den gamle bydelen står mange bygninger fortsatt med kulehull her og der og noen bygninger er bevisst blitt bevart som ruiner som en tankevekker og en påminnelse. Det er også mange monumenter rundt i byen, som viser hvor de største massakrene av sivile skjedde. Det later til at det er veldig viktig for bosnerne at fortiden ikke blir glemt, selv om livet går videre og mot det bedre.

En annen ting som er bemerkelsesvedig ved Sarajevo et at kirker og moskeer ligger tett i tett. Dette vitner så absolutt om en by med veldig tolerante innbyggere.

Vi var også på en walking tour i byen, hvor vi fikk med oss mye historie. Guiden vår var et såkalt krigsbarn (født under krigen) noe som nok satte noen rammer for innfallsvinkelen. Følte likevel at jeg lærte veldig mye fra turen. For eksempel ante jeg ikke at Sarajevo en gang var en stor by i det ottomanske riket. Faktisk var Sarajevo en gang den mest moderne byen i Europa, med Europas første kaffebar og den første trikkelinjen i Europa!

Etter endt tur burde vi tatt en tur for å se på alt som skjedde på den internasjonale folklore festivalen, men vi fant Sarajevsko pivo (lokalt øl) først, hvilket ble en perfekt avslutning på oppholdet i Sarajevo. Internasjonale som vi er, tilbragte vi kvelden sammen med danskene fra kvelden før og to svenske gutter som vi møtte på walking touren. Forresten overrasket over hvor dårlig dansker og svensker forstår hverandre. Tilnærmet null!!

Turen går videre til Serbia, nærmere bestemt Beograd hvor vi skal være i en natt for så å ta nattoget videre til Sofia. Vi har allerede booket hostell i Istanbul, så nå er vi virkelig på vei. Bare å krysse fingrene for at det faktisk går nattog, og at alt går etter planen!