The Big Castle Trail Weekend

Endelig var tiden kommet for at mamma og hennes herlige entourage skulle komme på besøk! Ikke bare kom de med luksusvarer til meg, de kom også med leiebil, en reiserute og en overraskelse. Jeg tror ikke det kan bli bedre enn dette!

Første dagen tok de meg med til Stonehaven. Dette er en veldig sjarmerende, liten kystby sør for Aberdeen. Kjøreturen fra Aberdeen til Stonehaven er ikke mer enn en snau halvtime, og det er egentlig uforklarelig hvorfor jeg ikke har reist dit før. Uansett, som små, sjarmerende kystbyer flest, er jeg overbevist om at Stonehaven tar seg best ut i sommerhalvåret (som nå desverre er forbi for denne gang). Men Dunnottar Castle som ligger rett utenfor Stonehaven er vel så fint utenom sesong. Stonehaven skal visstnok ha den beste Fish&Chips'en og den beste fried marsbaren du finner i Skottland. Den skulle imidlertid vise seg å være vanskelig oppdrive utenom sesong, så vi dro til Banchory isteden. De hadde jammen meg god Fish&Chips der også.

Loch Ness

Nå nærmer det seg siste innspurt for oss her i Aberdeen. Vi bestemte oss derfor for at vi skulle ha en last weekend of fun før vi dedikerer all vår tid til oppgaveskriving og eksamenslesing. Min tyske venninne Franziska er en erfaren eventyrer og meldte seg frivillig til å planlegge en fantastisk og avslappende countryside weekend for oss. Turen skulle gå til området rundt Loch Ness (ja, der Lochnessmonsteret bor) som er i the Highlands, nærmere bestemt Drumnadrochit, Aviemore og Inverness. Vi har ei venninne fra studiet som bor i Inverness, og også hun la fantastiske planer for oss.

Strathisla og trønderbesøk

Endelig var det tid for litt trønderbesøk! En god kjæreste ville kanskje ha lagt hele sjela si i å planlegge en fabelaktig og spennende uke for sin kjære. Jeg for min del brukte vel det overskuddet jeg hadde på å glede meg til besøk (og ny mac og norsk melkesjokolade), at det ikke var en spesielt travel agenda som ventet trøndern for hans opphold i granittbyen. Som trøndere flest (vel, dette er bare en antagelse) så liker trønderen whisky. Flaks for ham at jeg nå bor i whiskyens hjemland. Opprinnelig ønsket jeg å planlegge en tur til Dufftown hvor Glenfiddich destilleriet er. Det skulle imidlertid vise seg at det ikke er spesielt enkelt å komme seg fra Aberdeen til Dufftown dersom man ikke har bil, så dette får vi spare til en annen gang. Heldigvis er det en trillion destillerier i Skottland, og også noen innen rimelig avstand fra Aberdeen.

Fyvie Castle

En lørdag for veldig lenge siden fant vi ut at det var på høy tid å se litt mer av Skottland. Og hva er vel mer perfekt en lørdag fylt med strålende sol enn en wee trip til the Scottish country side? Er det noe Skottland har mye av, så må det være slott/ herskapsboliger. Slottet i Fyvie har et særs godt rykte. Slottet er fra 1300- tallet og er fylt med våpen, rustninger, kunst og overdådig, autentisk interiøs. Fyvie ligger ca. 1 times busstur utenfor Aberdeen, og er perfekt for en liten dagstur!

Hello Scotland!

Campus!

Det er nå over en uke siden jeg landet på Aberdeen Airport med 2 kolli bagasje, en booking på et hostell, en million forventninger og en hel masse ting som måtte ordnes. Første dagen gikk med til å ordne ting på universitetet. Ikke overraskende viste det seg at det er betydelig enklere å få ordnet ting når man møter opp personlig (og ser litt stresset/ skuffet/ stusselig ut).

Eurotrip 2011 i bilder

Highligts fra turen, eller kanskje mer et tilfeldig utvalg. - Uansett noen av de titusen bildene jeg tok i løpet av  turen.

Turkish coffee, Istanbul

 

 Colosseum, Rome

View to the asian side, Istanbul

The Time Hostel, Belgrade

Beautiful Ljubljana

Entertainment, Split

Monument, Sarajevo

Flea Market, Bucharest

For de spesielt interesserte, er det langt flere bilder å finne her

Praha

Togturen fra Bratislava til Praha var unnagjort på et blunk, og brått var vi fremme på final destination. Litt delte følelser over å være fremme på siste stopp, men likevel. Har hørt mye flott om Praha, og da særlig at byen er usedvanlig vakker. Som nevnt kunne guiden vår i Bratislava forklare at restaureringsbudsjettet til Tsjekkoslovakia etter 2. verdenskrig ble benyttet nesten utelukkende til å forskjønne Praha. Jeg tror ikke jeg virkelig trodde på guiden før jeg stod oppe på slottet i Praha. - For en fabelaktig vakker by! Byen er virkelig stappfull av store og imponerende bygninger, vakre broer og utallige fine squares og trange gater!

Vi tok den obligatoriske sightsingen - Charles bridge, Prague castle, Stare Mesto og Old Town Square - fikk fyllt opp minnekortene på kameraene, drakk litt overpriset iste, og fikk med oss det berømte klokkespillet (som må være en av de mest overvurderte happeningene i historien). Etter dette traff vi godtfolk fra Arendal og vi gikk på en restuarant midt i selveste turiststien og fikk spist tradisjonell tsjekkisk mat (svinekjøtt i alle varianter, surkål og dumplings). Heldigvis for oss, hadde våre venner fra Arendal vært i Praha i noen dager, og var "godt kjent" (alt er relativt..). Etter mye frem og tilbake fant vi endelig frem til ølmuseumet, aka øl heaven. Der fikk vi smakt en trillion forskjellige typer øl, deriblant Linns nye favoritt; bananøl. På vei hjem fikk vi erfare at Prahas gater er fine, men ikke særlig enkle å tyde på kart. Konklusjonen er at det er rgei å ha god tid når man vandrer rundt i Praha.

Dag to i Praha var vi klare for litt etterlengtet shopping og en nødvendig pedikyr. Det viste seg imidlertid at tsjekkisk mote ikke er helt vår greie, og jeg fikk kjenne på den følelsen av å være i en femetasjes skobutikk - med salg -  uten å finne noen sko jeg var villig til å betale ca. 100 kroner for... Vi brukte veldig lang tid på å lete etter noe å bruke resten av budsjettet på, og endte da opp med å møte stngte pedikyr- dører. Plasteret på såret ble et gigantisk sushimåltid og noen øl på "stamstedet". Alt i alt en helt grei avslutning på en fantastisk tur!

Bratislava

Togturen fra Budapest til Bratislava tok bare litt i overkant av 3 timer - deilig å endelig møte kortere togdistanser! Vel fremme i Bratislava var det første vi bemerket oss at Bratislava må ha den søteste trikkestasjonen i Europa! Det neste vi bemerket oss, var at hostellet vårt var utrolig stort. Hadde ikke sett for meg at det største hostellet vi besøkte i løpet av turen skulle være i Bratislava, men la gå. På hostellet møtte vi en utrolig engasjert dame som merket av tusen ting man MÅ SE i Bratislava på kartet vårt. Jeg antar at hun var lokal.

Ironisk kommunisme- statue

Vi rakk akkurat og hive oss med på en walking tour, hvor vi fikk med oss mye historie om byen og om Slovakia generelt, samt i alle fall noen av tingene som var merket av på kartet vårt. Gamlebyen i Bratislava er veldig liten, men til gjengjeld veldig fin! I gamlebyen finnes det uttallige små, koslige kafeer og resturanter, og dessuten en ironisk statue! Ellers er ikke Bratislava en særlig imponerende by. Guiden vår kunne fortelle at restaureringsbudsjettet til Tsjekkoslovakia etter 2. verdenskrig ble brukt opp på å forskjønne Praha, og at det følgelig bare var deler av Bratislava som ble tilgodesett. Estetisk sett ble det ikke særlig bedre av at det som følge av kommuniststyret  i tiden fremover bare ble bygget kommunistblokker (altså store, grå og firkantede). Men byen har en blå kirke som ser ut som et eventyrslott, og en borg som visst nok skal være veldig fin, men som vi  nøyde oss med å betrakte fra avstand.

Også her måtte vi såklart prøve oss på tradisjonell, lokal mat; Bryndzové halusky. Dette er potetpasta med geitost og sprø bacon, visst nok Slovakias uoffisielle nasjonalrett. Ikke så verst, men heller ikke supergodt. I følge en slovaker vi møtte senere på kvelden, er dette noe de lokale bare spiser en gang i året, jeg tviler ikke. Kvelden ble avsluttet på hostellet hvor det var blueskonsert (hostellet het Hostel Blues). Bandet som spillte var i følge groupisen alle kjente musikere som spilte med store, Slovakiske band . Konserten var utrolig bra, og ble toppet med en sang til ære for Norge. Sukk!

Etter en dag i Bratislava, kunne vi slå fast at man strengt tatt ikke trenger mer enn en dag i Bratislava. Forøvrig møtte vi ingen andre som skulle være mer enn en natt i Bratislava - det later til at Bratislava bare er et bra mellomstopp for folk som skal til/ fra Praha, Budapest eller Wien. Men etter min mening uansett verdt et stopp!

Neste - og uheldigvis siste - stopp er Praha!

Budapest

På toget fra Bukuresti til Budapest fikk jeg endelig erfare fordelen med å være lav. Sengene i sovekupéen kan ikke ha vært mer enn 160 cm. Forøvrig var avstanden mellom senga og taket heller beskjeden. Heldigvis har jeg et godt sovehjerte og plutselig var vi i Budapest rock city.

Jeg hadde sett for meg at jeg skulle få et problem med den ungarske sommervarmen, etter å ha hatt moderate temperaturer de siste stedene. Da vi ankom var det imidlertid 15 grader og regn. Regn! Så mye for min illusjon om at det aldri regner i Øst- Europa om sommeren! At det bare var 15 grader var imidlertid et like stort sjokk for ungarerne som for oss - normaltemperatur er nærmere 40. I følge hostellvertinnen vår var vi imidlertid "heldige med været", ettersom det dagen før hadde vært helt nede i 8 grader! Uansett, vi visste råd, pakket oss inn i regnjakker og dro på spa.

Hungarian cuisine

På Széchenyi termalbad (bildet er tatt utenfra der) fikk vi prøve oss i utallige forskjellige bassenger og saunaer med ulike temperaturer, alt fra 8 til 40 grader. - Fantastisk! Vi fikk oss også en aldri så liten massasje - noe som ikke var feil etter å ha tilbragt natten som en sammenkrøllet klump på nattoget. Da vi var blitt til skrukketroll begge to, måtte vi desverre forlate badet og kom da ut til sol (vel, i alle fall oppholds). Vi kunne da ta turen videre og få oss tradisjonell ungarsk mat; stew. Etter dette gikk turen videre til Buda- siden, vi var fikk gått over kjede- broen hele to ganger, var oppe på byslottet og Fishermans Bastion. - Fantastisk utsikt over byen!! Vi fikk også hilse på en felespiller som viste seg å være en lur tigger - "Only notes!". Jaja, vi fikk i alle fall noen fine bilder. Litt senere da vi møtte det som må være den dårligste fløytespilleren i historien, tenkte vi at felespilleren i det minste de facto  kunne spille fele og at han derfor på sett og vis fortjente de 20 kronene.

Utsikt fra The Fisherman's Bastion

Matthias kirken

The chain bridge

Etter middagen som vi så vidt rakk å spise opp før vi ble kastet ut fra resturanten, fant vi en kjempeliten og kjempekoselig brun bar  i en eller annen bakgate. Der var ølen latterlig billig og vi traff en skotsk professor som insisterte på å slå av en prat. Alt i alt veldig trivelig, helt til professoren ble full og ville gå på hardcore clubbing. Da takket vi for kvelden (og for vinen og for ølen) og gikk hjem. Der traff vi vår venn fra Abu Dhabi og vi bestemte oss for å sjekke ut utelivet i Budapest rock city. Vi bestemte oss for å finne et sted basert på instinkter, noe som viste seg å være lurt. I en øde bakgate som så ut som en bygningsplass (litt sånn Bukuresti- stil), fant vi et utested (forkledd som lagerbygning). Der solgte de mat, billig øl og hadde sin helt egne minibank!

Friends from Belgium

Dagen derpå tuslet vi til Hero Square, byparken og et eller annet museum. Veien bort var kanskje det fineste av alt - utrolig fint å ha en gangvei mellom bilveiene, gjemt mellom grønne trær! Byparken var forøvrig upåklagelig stor og grønn. Lunsjen spiste vi på en restaurant anbefalt av en ungarer, stedet serverte i følge ham tradisjonell, ungarsk mat akkurat slik bestemora hans ville laget den. Gulasj er forsåvidt godt, selv om jeg til stadighet undrer meg over fraværet av grønnsaker på tradisjonsrik mat i Øst- Europa. Uansett, etter en alt for stor porsjon med gulasj, to espresso og en power nap senere, var vi klare for å utforske den mystiske Margrete-øya som i følge kartet vårt skulle være full av sommerbarer og ølhager. Vi slo følge med en tysker som trodde jeg het Yasmina og at vi hadde blitt kjent kvelden før. Det ble LITT kleint da han skjønte at jeg ikke het Yasmina og at vi aldri har snakket sammen før, men ellers gikk det fint. Øya var forsåvidt en liten nedtur - ikke spesielt mye å se på, annet enn alle de lokale som vr ute og jogget i ring. Vi dro derfor tilbake til byen. Vi valgte igjen å gå for free style- leting etter spisesteder, og fant et veldig kosleig sted som holdt til på en eiendom som var til salgs. - Altså litt halvveis, men veldig koselig uteservering.

Byparken

Etter to dager i Budapest var vi fornøyde med oppholdet. Min konklusjon er at byen er fabelaktig vakker, kunne tilbragt mye mer enn to dager der! Hit skal jeg definitivt tilbake en dag! Kanskje aller mest overrasket over hvor mange koselige og rare restauranter, puber og utesteder det er mulig å finne i byen når man bare leter helt vilkårlig, og gjerne på avsidesliggende og steder. - Skjulte skatter over alt!

Neste stopp blir Bratislava. Vet ikke helt hvaslags forventninger jeg har, eller om jeg i det hele tatt har noen. Uansett: Hello Slovakia!

Bukuresti

Toget fra Istanbul til Bukuresti skulle ta 22 timer. På grunn av forsinkelser ble det en 24- timers togtur. Utrolig lang tur, men faktisk en av de beste sålangt. Vi hadde sovekupé, og var så heldige at vi fikk hele kupeen (6 senger) for oss selv. Vi var også så heldige at vi hadde en av konduktørene i kupeen ved siden av. Han var utrolig hyggelig og tilbydde kaffe og te til alle døgnets tider. Vår venn snakket beskjedent engelsk, men det gikk likevel ganske greit å kommunisere. Han syntes det var veldig spennende at jeg var fra Korea og bodde i Norge. På et av stoppene underveis fant han ikke mindre 11 koreanere på perongen som han dro med seg inn til oss bare så jeg kunne møte noen koreanere!

Vel fremme i Bukuresti var det ikke annet å gjøre enn å få seg litt mat og litt søvn. Søvn ble det imidlertid ikke mye av, ettersom vi bodde i en mest mugne kjelleren jeg noen gang har vært i, delte dorm med 6 snorkere + at vi akkurat hadde fått oppdatert oss på tragedien i Oslo. Da vi dro fra Tyrkia hadde vi bare hørt om bomben, noe som var grusomt nok i seg selv. Sjokkerende og egentlig helt ubeskrivelig den følelsen av å få høre om hendelsene på Utøya. Norge føles så fjernt og så nært på samme tid. Og hele hendelsen føles uvirkelig, men samtidig utrolig vondt. Kjente for første gang i løpet av turen et sterkt savn av Norge, selv om det hele egentlig ikke hadde gått opp for meg da.

Dag to gikk vi for å utforske Bukuresti. Må innrømme jeg ikke ble videre imponert. Byen har en del store bygninger som helt sikkert vare fasjonable en gang i tiden, men som nå bare er forfalt. Heller ille sentrum var særlig imponerende. Vi skulle spise på en tradisjonell og veldig autentisk restaurant som vi fikk anbefalt på hostellet, men restauranten hadde ingen elektrisitet allurat da, så vi endte opp på et sted som lignet litt på danskebåten. Vi var også på nasjonalmuseumet, men fikk bare sett 1-4 fordi det meste var stengt. Ikke de helt store opplevelsene med andre ord. Byen har imidlertid en kjempestor og fin park. Det var masse folk der, så er visst der de lokale går på søndagene. vi fant også det sommå være verdens særeste loppemarked. Det var bare gamle mennesker som hadde med seg ting fra eget loft. Utrolig mye rart, og også garantert mange skatter! Prisene var nok imidlertid relativt stive - de fleste priset nok etter affeksjonverdi. Legger du til turistpåslaget blir det en fin pris, selv for nordmenn i Romania.

Uansett, til tross for noe små høydepunkt, var det ikke så veldig trist å hoppe på toget til Budapest. Merker også at jeg setter pris på å nærme meg sivilisasjon og vestlig standard. En faktisk do og ikke bare et hull i gulvet er jo luksus i seg selv Flott tog fra Bukuresti til Budapest er helt greit når turen er på 14 timer!

Istanbul Rock City

The BOSS!

Istanbul var for min del det absolutte høydepunktet på reiseruta vår. Har vært i Tyrkia før, men var overbevist om at Istanbul er noe helt for seg selv. Allerede på busstasjonen fikk jeg oppleve hvor utrolig hyggelige og imøtekommende tyrkerne er. På toalettet slapp jeg og betale, han gikk og vasket doen før jeg fikk komme inn og lærte meg å si "takk" på tyrkisk. Også på vei til hostellet var det flere tyrkere som gjerne kunne vise oss veien, som kunne fortelle oss om siste hendelser i området og hva vi måtte være obs på. Sånn generelt har vi ført en skeptisk linje i forhold til alle som er tilsynelatende imøtekommende, men magefølelsen tilsa at tyrkerne bare er sånn.

Hostellet vårt lå en fantastisk koselig og livelig sidegate fra hovedgata i Taksim- området. Hostelleieren må være den mest tyrkiske mannen jeg noen gang har sett. Han satt utenfor hostellet med laptop og vannpipe 24/7 og hadde tre løpegutter som fikset alt + service fra restauranten på andre siden av gata.

Sånn skal kebab være!!

Etter 1,5 døgn på reise var vi klare for kebab, Efes (tyrkisk øl), vannpipe og eplete. Alt dette fant vi rett utenfor dørstokken til hostellet. - Perfekt! Dag to var vi klare for turistgjøremål. Vi dro til The Blue Moské og området rundt. Masse turister og masse å se. Vi fant en mini- bazar og verdens kosligste kafé/ restaurant. Etter å ha lest oss litt opp på sights i Istanbul, bestemte vi oss for å hoppe på en tour bus, slik at vi fikk sett mest mulig på kortest mulig tid. Istanbul er virkelig full av sights, men det beste med byen er etter min mening likevel å bare sitte på en kafé, drikke te, spille backamon, se på livet og nyte atmosfæren! Også dag to ble avsluttet med kebab, Efes og vannpipe i gata vår. (vi tenkte vi skulle prøve en annen gate, men etter å ha kikket oss rundt i området, var vi ikke i tvil om at vår gate var den kosligste.)

The Spice Bazar

Neste dag dro vi til the spice market og kjøpte oss litt overpriset te. Vi dro så over til the Asian side. Ble litt overrasket over at denne bydelen ikke skilte seg mer markant fra byen forøvrig. Har hørt mye bra om the Asian side, at det skal være roligere og mange koselige, små kafeer rundt omkring. Vi må h dratt til feil sted, fant ikke disse små, koselige og asiainspirerte stedene. Det får bli neste gang. Vi nøyde oss med en kebab og dro tilbake til gata vår for å chille med vannpipe, eplete og backamon før vi skulle sette oss på nattoget til Romania. Det som egentlig var en perfekt avslutning ble ødelagt da vi i rett før vi dro fikk høre om bomben i regjeringskvartalet. Ganske rart siden vi snakket om nettopp bombeangrep og det å faktisk erfare det personlig bare et par dager før, da vi fikk høre at det hadde blitt sprengt en bombe i Taksim- området bare noen uker før vi kom til Istanbul. Helt uvirkelig og hjerteskjærende.

En erfaring rikere...

Jeg har enda til gode å høre noen skryte uhemmet av Sofia. Strengt tatt er Veliko Tarnova det eneste stedet i Bulgaria jeg har hørt noe bra om (til gjengeld MYE positivt om Veliko!). "Utrivelig og skummel", "småkorupt" og "ser ut som en byggeplass" er bare noe av det jeg har blitt fortalt om Sofia. Vi valgte likevel å dra, først og fremst fordi det er et naturlig stopp på veien når vi skal til Istanbul. Vi kom med nattog fra Beograd og planen var å tilbringe dagen i Sofia for så å ta nattoget videre til Istanbul. Slik ble det ikke.

Den første streken i regningen kom da vi skulle reservere plass på nattoget fra Beograd til Sofia; ingen sovekupé. Den neste kom da vi kom oss inn på toget og fant ut at vi skulle dele kupé (6 seter) med tre fjortisser som tydligvis aldri hadde reist med tog før. At de lo og lagde toglyder skulle imidlertid vise seg å være noe av det kosligste vi opplevde på den togturen.

Etter noen timer, kom det to nye gutter inn i kupeen vår. De skrudde omtrent hele kupeen fra hverandre for å få plass til alle smuglevarene de hadde med. De holdt på hele natta, og ingen lot til å bry seg. Tydligvis helt normalt. At sigarettsmugling er normalt fikk jeg for såvidt bekreftet i det vi stoppet ved grensen og en annen mann på elegant vis gjemte et tonn med sigarettpakker i ventilasjonslukene på toget. Vedkommende var åpenbart mer smooth criminal enn de to i vår kupee. Nesten litt morsomt med tanke på at han gjorde dette mens toget stod på grensen, mens våre venner brukte hele natta.

Da tollvaktene kom, ble vår kupé revet fra hverandre og de hundre kartongene med sigaretter ble selvsagt funnet. Smuglerne fikk det for seg at det var jeg som hadde tystet (en av tollvaktene hadde spurt meg noen spørsmål, etter tips fra noen andre på toget). Det endte med at smuglerne truet for å få penger. Omtrent alle på toget samlet seg rundt og hadde en eller annen mening om det hele. Hadde vært greit å kunne serbisk! Uansett, "I'm serb, I kill you" forstod jeg. Jeh gav fra med ipoden min, men etter masse frem og tilbake fra tilskuerne, fikk jeg den av en eller annen grunn tilbake.

Da vi ankom Sofia, gikk smuglerne og fulgte etter oss over alt på stasjonen. Ikke så lett for en koreaner og en nordmann med store sekker å gjemme seg, så vi måtte bare holde oss der det var masse folk. Vi klarte til slutt å få lurt oss unna. Vi kom i kontakt med den norske ambassaden, noe som strengt tatt ikke hjalp særlig mye. De var åpenbart ikke kjented problemet, og stilte heller ingen spørsmålstegn ved det at tollvaktene hadde "presset på" for informasjon og gitt beskjed om at jeg ikke hadde noe å bekymre meg for, uten å i det hele tatt forøske å finne ut hvem som hadde forsøkt å smugle. I følge konsulatet var Sofia så stor at vi kunne gjemme oss og smuglerne ville i følge dem uansett ikke gidde å vente på oss i evigheter. Med tanke på at smuglerne nå tilsynelatende hadde mistet alt de hadde og at det bare går ett tog om dagen fra Sofia til Beograd, ble jeg ikke overbevist.

Neste strek i regningen kom da vi skulle bestille billetter til Istanbul og det bare var én plass igjen på toget. Vi var ikke særlig begeistret for å være i Sofia i utgangspunktet, og særlig ikke en ekstra dag!

Høydepunktet kom imidlertid da vi fikk vite at vi kunne reise med buss for bare det dobbelte av hva nattoget ville kostet oss. Vi kunne dra allerde om 2,5 time, og vi ville være i Istanbul samme kveld! Enda mer lykkelige ble vi da vi kom på bussen og fikk oppleve air condition, samt å bli servert kaffe, kake og kaldt vann!! Velstand!! Så foresten smuglerne tråle rundt utenfor togstasjonen idet vi gikk til bussen. Men da vi kom oss på bussen følte vi oss trygge. - folk kan ikke bare komme av og på slik som på toget. Og etter 9 timer ville vi uansett være i Istanbul - Europas største by. Svært lite sannsynlig at de vil finne oss der! Hello Istanbul!

Beograd

Har hørt mye ymse om Beograd.. Mange mener byen bare er "just another big city", andre sier det er en fabelaktig by. Særlig hvis du er klar for å feste hele natta. Vi var uansett enige om at byen måtte være et stopp på veien mot Istanbul.

Fra Sarajevo til Beograd opplevde vi for første gang siden Italia at toget var fremme på tiden! Regner dette som et unntak og første og siste gang vi opplever det i løpet av turen.

Første kvelden tuslet vi rundt i gågata - utrolig fint og moderne område. Gjenspeiler nok ikke Serbia sånn generelt, men ikke mindre fint av den grunn. Vi tok noen Jelen (serbisk øl) sammen med noen amerikanske og australienske gutter vi møtte. Disse guttene var på moderne charterferie; interbussing. Det fungerer slik at man kan velge mellom et visst antall ulike reiseruter, og blir deretter plassert på en buss med andre som har valgt samme rute som deg. I følge de vi møtte var dette genialt, ettersom de ikke trengte å bry seg om hvor de skulle, hvor lenge de skulle være på hvert sted osv. Jeg er ikke helt overbevist, men hver sin lyst.

Vi burde egentlig tatt oss en tur ned til elva og partybåtene når vi først var i Belgrade Rock City. Båtene er utesteder som ligger tett i tett og spiller ulik musikk. En rockbåt, en popbåt, en Britney Spares- båt, tusen serbian pop/ dance- båter.. Vi stod imidlertid over. Ikke så greit å gå ut på livet for fullt når vi bare har en eller to dager i hver by. Vi prioriterer heller å få så mye som mulig ut av dagene.

Neste dag dro vi til verdens største katolske kirke som viste seg å være enorm. Vi var også på Nikolas Testler museet. Et veldig lite, men morsomt museum. Vi fikk også prøvd tradisjonell serbisk mat; "every girls dream" som er svinekjøtt fylt med ost, bacon, sopp, innrullet i bacon. Husker ikke hva som er det opprinnelige navnet på retten, men kallenavnet er i det minste en god beskrivelse på rettens estetiske side.

Etter dette var vi også i byens park, Kalemengrad. - En fantastisk stor og fin park midt i byen! I enden av parken ligger to borger som gir fin utsikt over byen. Ovenfra ser Beograd ganske så bra ut! På nært hold og fra fotgjengerperspektiv, er byen full av kontraster. Gågata er som nevnt utrolig fin og moderne. En og annen ny og moderne bygning finnes også sporadisk rundt i byen. Ellers er byen preget av østblokk- stil; store, gråe, slitne bygninger mest sannsynlig fra 70- og 80- tallet.

Vi følte vi fikk sett det vi ønsket av Beograd på en dag + en kveld, og var fornøyde med oppholdet i det vi satte oss på nattoget til Sofia.

Kan forresten nevne at hostellet vi bodde på var så utorolig fint at det fortjener name dropping. Time Hostel har fabelaktig beliggenhet, utrolig fine og rene rom og superhyggelige ansatte som kan fortelle masse spennende og nyttig om Serbia og Beograd. Billig er det også!

Sarajevo

I det vi gikk ut av toget i Sarajevo, ble vi møtt av en dame som spurte om vi var "the girls from Norway". Dette var hostellvertinnen vår som uten anmodning kom og hentet oss på stasjonen. Snakker om service!

Vi gikk så ut for å få oss litt tradisjonell bosnisk mat sammen med to nederlandske gutter og to danske jenter på hostellet. Chivappi er tradisjonell mat fra Sarajevo; en slags kebab men kjøtt, geitost og rå løk. Faktisk veldig godt! Etter dette herremåltidet var vi klare for litt lokalt øl, noe som var overraskende vanskelig å finne. Danskt øl derimot, har de tydligvis over alt i Sarajvo - til våre danske venners store fortvilelse.

Vi hadde bare planlagt å være en natt i Sarajevo, og å ta nattog til Beograd. Det viste seg imidlertid at det bare går ett tog om dagen fra Srajevo til Beograd. Det ble derfor to netter i Sarajevo, noe som egentlig var helt greit. - Mer tid til turistaktiviteter.

Vi har ikke besøkt særlig mange museum eller vært på guidede turer i løpet av turen, men vi var begge enige om at hvis det er et sted vi ønsker å gjøre dette, så er det i Sarajevo. Vi dro først ut til The Tunnel som ble bygd under krigen for at innbyggerne i Sarajevo som da var totalt stengt fra omverden, kunne få nødhjelp, våpen og en fluktvei ut. Selve tunnelen i seg selv var ikke så imponerende, men historien bak er veldig sterk. Hostellvertinnen vår fortalte at hun kom fra Kroatia til Sarajevo for å studere rett før krigen brøt ut. Hun ble da innesperret i Sarajevo og hadde ingen kontakt med familien sin på over to år! Det er veldig rart å tenke på at byen, som i dag fremstår som relativt ny og moderne, bare for 16 år siden var i full krig.

Den første kvelden vi var ute i Sarajevo ble jeg overrasket over hvor ny byen var. Nye bygninger og lite tegn på at byen var i krig for under 20 år siden. Vi var da i den nye delen av byen. I den gamle bydelen står mange bygninger fortsatt med kulehull her og der og noen bygninger er bevisst blitt bevart som ruiner som en tankevekker og en påminnelse. Det er også mange monumenter rundt i byen, som viser hvor de største massakrene av sivile skjedde. Det later til at det er veldig viktig for bosnerne at fortiden ikke blir glemt, selv om livet går videre og mot det bedre.

En annen ting som er bemerkelsesvedig ved Sarajevo et at kirker og moskeer ligger tett i tett. Dette vitner så absolutt om en by med veldig tolerante innbyggere.

Vi var også på en walking tour i byen, hvor vi fikk med oss mye historie. Guiden vår var et såkalt krigsbarn (født under krigen) noe som nok satte noen rammer for innfallsvinkelen. Følte likevel at jeg lærte veldig mye fra turen. For eksempel ante jeg ikke at Sarajevo en gang var en stor by i det ottomanske riket. Faktisk var Sarajevo en gang den mest moderne byen i Europa, med Europas første kaffebar og den første trikkelinjen i Europa!

Etter endt tur burde vi tatt en tur for å se på alt som skjedde på den internasjonale folklore festivalen, men vi fant Sarajevsko pivo (lokalt øl) først, hvilket ble en perfekt avslutning på oppholdet i Sarajevo. Internasjonale som vi er, tilbragte vi kvelden sammen med danskene fra kvelden før og to svenske gutter som vi møtte på walking touren. Forresten overrasket over hvor dårlig dansker og svensker forstår hverandre. Tilnærmet null!!

Turen går videre til Serbia, nærmere bestemt Beograd hvor vi skal være i en natt for så å ta nattoget videre til Sofia. Vi har allerede booket hostell i Istanbul, så nå er vi virkelig på vei. Bare å krysse fingrene for at det faktisk går nattog, og at alt går etter planen!

Balkan Baby!

Etter to dager var det på tide å forlate Slovenia. Turen gikk videre til Kroatia, nærmere bestemt Split (nest største byen i Kroatia, nesten helt sør). Fra Ljubljana tok vi tog til Zagreb. Toget bruket nærmere 2 timer mer enn forventet på å krysse grensen mellom Slovenia og Kroatia.

Vi rakk toget til Split med en ganske så hårfin margin. Vi rakk imidlertid ikke å ta ut penger og å kjøpe mat slik som planlagt. Den neste togturen var estimert til å være ca 6 timer. Den endte opp med å bli nærmere åtte timer - noe som var herlig med tanke på at air conditionen på toget ikke funket og at vi hadde minimalt med mat og vann.

Vel fremme i Split kom vi frem til leiligheten vi hadde booket. Veldig sentral leilighet og relativt fin, til tross for en svært unormal dusj (kombinert dusj og vask). Leiligheten hadde imidlertid ikke vaskemaskin eller wifi, slik som utleier reklamerte med. Fantastisk!

Uansett, utsultede som vi var ble mat neste punkt på programmet. Vi fant restauranten som utleier anbefalte, som lå nede ved havna og hvor neste alle retter på menyen kostet 45 kunas (tilsvarende ca 47 NOK). Vi fikk oss et herremåltid bestående av diverse fisk og lokal øl, og kunne da si oss fornøyde med dagen.

Neste dag utnyttet vi sjansen til å sove så lenge vi kunne. En god natts søvn var svært etterlengtet etter en natt på togstasjon og to netter på doorm med 6 irer!

Turen gikk så til stranda. Der klarte jeg å tryne som en gris ned en trapp, og gjorde i tillegg et forgjeves forsøk på å holde med fast i rekkverket. Dette igjen førte til en strekk i armen, som gjør at høyrearmen nå er tilnærmet disfunksjonell. Topp! Heldigvis var vannet i Split helt fabelaktig, og i motsetning til i Venezia, faktisk nedkjølende. Masse solkrem husket jeg også, slik at jeg bare har ett handicap.

På kvelden måtte vi ut og lufte kameraet. Masse ruiner og flotte bygninger i Split, men begynner strengt tatt å bli lei av fine bygninger og ruiner nå. Kommer til å få problemer med å skille de alle fra hverandre når jeg kommer hjem. Vi fikk derimot med oss det som må være den ultimate Split- opplevelsen; gratiskonsert midt mellom ruinene. Medbragt øl, masse folk og fantastisk stemning! (I Split kan man drikke alkohol hvor som helst og når som helst, forutsatt at man er snill og grei).

I følge Lonely Planet skal Split, i motsetning til Zagreb og Dubrovnovik, være "free of mass tourism". Stemmer ikke helt med mitt inntrykk, men riktig nok veldig mye "lokale" turister og ikke i nærheten av like mange vestlige turister som de andre stedene vi har vært. Uansett en veldig sjarmerende by! Kroatia generelt set ut til å være vakkert - kommer nok tilbake en annen gang. Forhåentligvis for å dra på øyhopping!

Dagen etter gikk turen til Sarajevo. Sarajevo var ikke opprinnelig en del av planen, men vi ble overbevist av slovenerne vi møtte på vei fra Italia, og bestemte oss for å dra. Dessuten slapp vi å dra tilbake til Zagreb (kjedelig og ineffektiv utnyttelse av tid å reise samme strekning flere ganger), og togturen fra Ploce til Sarajevo er også en anbefalt strekning pga fin natur.

Bussturen fra Split til Ploce er et godt eksempel på at det ikke er alt som er like greit i utlandet. Første dag vi forhørte oss om bussturen på busstasjonen, fikk vi beskjed om å bare møte opp ved avreise. Da vi kom og skulle kjøpe billetter var det utsolgt. Vi fikk heller inne beskjed om at det var nødvendig å kjøpe billetter på forhånd den andre gangen vi forhørte oss om turen. Det var heller ingen som informerte om at det var ekstra charge for å ha med bagasje. 7 kunas per sekk er ikke særlig mye (8 NOK), men vi trodde vi var lure og brukte opp all kroatisk valutta vi hadde mens vi ventet på nestebuss. Slik ble 14 kunas til €10 (siden det var det eneste vi hadde).

Vel ombord på bussen, ble vi beæret av selskapet til den sureste bussjåføren i historien. Forstår ikke kroatisk, men ikke vanskelig å forstå at han gjorde høylytt narr av oss. Uansett, da vi ankom Ploce fikk vi grunn til å anta at han syntes det var hysterisk at vi skulle til nettopp Ploce. Dette må være det tristeste stedet jeg noen gang har sett! MEN bussjåføren kan umulig ha visst om den fantastiske togturen fra Ploce til Sarajevo, så joke's on him!

Toget fra Ploce til Split er utvilsomt det eldste jeg har vært på i løpet av turen. Togvognene var en donasjon fra Sverige til Bosnia & Hersegovina en gang i tiden. Mest sannsynlig gitt bort fordi det var for dyrt å kondemnere de i Sverige.. Det var imidlertid en upåklagelig benplass, noe som nesten gjorde opp for manglende air condition. Dessuten et pluss for at verten i restaurantvognen hadde hvit skjorte og serverte fra sølvfat i vognene! Og ja forresten, en upåklagelig utsikt det meste av veien!

Nå er vi fremme i Sarajevo - gleder meg til å gå guidet tur og til å oppleve byen i morgen!

Slovenia!

At det bare gikk ett tog om dagen fra Venezia til Slovenia var ikke helt etter planen, men ikke noe vi kunne gjøre noe med. Vi dro derfor med nattoget fra Venezia til Ljubljana. Vi hadde som utgangspunkt ingen plan om å være i Ljubljana, målet var Bled - en liten by med en fantastisk innsjø. Vi bestemte oss derfor for å ikke bruke penger på overnattingssted i Ljubljana, og heller prøve oss på den ultimate interrail- opplevelsen. Toget fra Venezia var fremme i Ljubljana ca kl 01.45 og første toget til Bled gikk kl 04.45 (tidligere enn forventet). Tiden i mellom ble tilbragt på Ljubljanas hotspot; togstasjonen.

Vi hadde gjort litt research på forhånd, og kommet frem til at det ikke burde by på problemer å tilbringe en natt på stasjonen. Også de slovenske guttene vi møtte på toget fra Venezia kunne bekrefte dette. Vi kom godt forberedt: med soveposer, mat og en flaske vin. Vi ble også beæret med selskap av tre amerikanske gutter (hvis det kalles selskap når de ligger ved siden av og sover).

Vi hoppet på første tog til Bled. Heldigvis for oss var turistinformasjonen på stasjonen litt utenfor Bled (toget går ikke hele veien), åpent da vi ankom kl 05.35 (vi tolket det som at det er mye turister her). Der fikk vi kart og veibeskrivelse til hostellet. Vel fremme på hostellet Kl 06.00 var det bare å slå seg ned og vente på å få sjekke inn, noe som vi fikk gjøre kl. 09.15! En fantastisk dag! Høydepunktet var at jeg fikk nytte av både sovepose, langbukse, genser og fleece - og fra nå av trenger jeg ikke ergre meg over å ha fylt sekken med unødvendige ting.

Etter noen timer på øyet, var vi klare for å utforske denne lille "landsbyen". Vi gikk rundt innsjøen, en tur på ca 6 km. Vi gikk også opp til en borg som ligger ca 600 meter over selve byen (aner ikke m.o.h). Uansett godt med litt natur og bevegelse etter noen late dager i storbyen. Virkelig flott rundt innsjøen, tror vi tok ca 1000 bilder i løpet av turen! Etter endt tur gikk vi til "beachen", tok en cowboystrekk og et bad (vel, Linn tok et bad og jeg pleiet solbrentheten og et gigantiske stikket jeg var fått på benet).

Resten av kvelden ble tilbragt i bakgården på hostellet hvor vi grillet og prøvde oss på Slovensk vin.. Ikke helt overbevist, men det påstås at det finnes mye bra vin her. Mange dyrker egne vindruer og lager vin selv. Dette er sikkert bedre enn det man får på supern for €1,50!

I dag dro vi inn til Ljubljana, kikket i byen og var på det slovenske historiske museumet. Slovenerne vi møtte på toget hadde helt rett; Ljubljana er en fantastisk fin by! Og jeg kan være enig i deres påstand om at dette er en av de reneste byene i Europa. - Definitivt verdt et besøk!

Oppholdet i Slovenia har vært supert! Snille priser, fantastisk natur og masse hyggelige mennesker på hostellet. Forøvrig alltid morsomt å fortelle om Norge (og å forklare at Stokholm er i Sverige og at Sverige er et eget land).

Forøvrig verdt å merke seg at det er lurt å ta med studentbevis (om man har). De aller fleste stedene vi har vært har studentrabatt, og norskt studentbevis er as good as any. som student bestalte jeg €4 for all inclusive på museet i Ljubljana - omtrent det samme som én vei med Fløibanen!

I morgen går turen til Split i Kroatia, hvor vi skal være i 2 dager. Har ikke lengre en brennende rygg, så er klar for litt strandliv!

Venezia

Venezia var kanskje en av byene jeg hadde gledet med mest til. Visste vel strengt tatt ikke så mye om byen før noen dager før avreise, men folk jeg kjenner som har vært i Venezia er gjerne fulle av lovord.

Turen fra Roma til Venezia var rask og uproblematisk; Euro Star- togene har høy standard og høy hastighet. Riktig nok nok kostet det €10 for setet (i tillegg til Interrail- billetten), men så tok det til gjengjeld bare 3,5 time til vi var i Venezia. Har ingen ankepunkter på det som var min første togtur. Det eneste måtte være at jeg antar at det ikke vil være i nærheten av like fine tog i fremtiden..

Det første som møtte oss da vi kom ut fra togstasjonen i Venezia var the Grand Canale. Akkompagnert av måneskinn og gatelys som speilte seg i vannoverflaten, var det ikke noe å si på estetikken.

Hostellet vårt var på en øy utenfor selve Venezia, og har en fabelaktig utsikt over byen. Vi er nok litt over gjennomsnittsalderen til de øvrige beboerne på hostellet, og mangelen på air condition på doormen merkes, men å nyte en flaske billig merlot og en upåklagelig utsikt over Venezia frem til kl fire om natta er sovemedisin!

Første dag i Venezia ble annerledes enn planlagt, da mye tid gikk med til å ordne neste tur. Vi fikk likevel med oss St. Marco og en tur rundt Venezia med båt. Gondolene ble desverre ikke prøvd, ettersom €150 på opplevelse ville sprengt Italia- budsjettet. Men å bare sitte på en trapp på St. Marco og se på mennesker og høre på live strykemusikk er veldig koselig og budsjettvennelig, og kan anbefales på det sterkeste! Dessuten; å nyte utsikten fra bryggekanten utenfor hostellet med tærne i vannet og en øl i hånda er ikke feil!

Venezia er kjent for å være en veldig dyr by, dyreste i Italia. Det er likevel verdt å merke seg at matbutikkene ikke er dyre. Det koster 1,5 l vann ca. €0.16 i motsetning til i kiosker osv. hvor prisen er fra €2.20 og oppover. Det samme gjelder mat og vin - på butikken finner man vin til under €1! Ettersom det fineste med Venezia er å bare sitte ute og se på folk og den vakre utsikten, er det veldig bra å spise ute - på en brygge, en benk eller en trapp! Forøvrig kan man få se utrolig mye av byen fra vaparettoene (rutebåter) - en 24t- billett koster €18. Betraktelig mer budsjettvennelig enn gondoler og water taxi!

Det er utrolig varmt og klamt i Venezia. Så dag to var vi klare for et bad, og dro ut til stranda ved Lido. Igrunn ikke en bemerkelsesverdig strand, og utrolig varmt vann, men likevel deilig med strandliv. Mye sol ble det også. Jeg må ha glemt at jeg ikke har sett sol på en evighet, for jeg er nå solbrent. Herlig med en solbrent rygg og en 15 kilos sekk!!

Før vi hoppet på toget til Slovenia, gikk vi for å få en siste smak av Italia. Vi fant en pizzarestaurant i en liten bakgate. Der satt det en gjeng gondolførere, og siden det generelt er slik at den beste maten er der de lokale spiser, må vi kunne anta at dette må ha vært en skjult skatt! God mat og i tillegg enorme porsjoner!

Etter å ha satt til livs en enorm calzone og en gigantisk pizza, var vi klare for å forlate Italia.

- Slovenia neste!